Fraae in te Inwanerung – Solange Hamester Johann*

Tesweche, wil ich te imikratsioon moonat aanfange iwer ti fraae am xpreche. Ich wil net famoose ore importaante fraae foer pringe. Ich wil fon unsere kholoniste fraae xpreche, tii woo unsere uer kroos motere waare, unser foerkhomer. Wën tas 300.000 inwanerer waare, tan waare es kans sicher 150.000 fraae mënxe woo aan khom sin, als alte kroos motere, mamas, ferhayrate fraae, yunge fraae un meetcher. Un kraat iwer tii wole meyer uns iwerleye.

Ti kexicht fon yeete familye teet en xeen puch kewe, un kraat tesweche, hon ich tswaay payxpiile fer aych hayt se presenteere, raus kesuucht unich tëne tausente, awer was mer fon yeete een fon tëne al mache khënt:
1.Francisca Lauermann:

Waar tochter fon Johann Lauermann, woo siwe yoer lang en soltaat fon Napoleon waar in te khëmfe fon Frankreich keeche England.
Sayn mama Magdalena Kreutzer is net an te kewinxte opjektiif hiin khom, wayl se kextorep is uf em xif fom Rio de Janeiro pis Rio Grande. Im feepruar 1927 is te fater Lauermann aan khom noore mit sayn tray khiner in São Leopoldo.
Francisca, ti elst, waar 12 yoer alt.

Mit 15 yoer hot Francisca kehayrat, in1930, mit Johann Heinrich Morschel, en soltaat fom 28º Jäger Bataillon fon te Garde fon D. Pedro I in Rio de Janeiro, woo xon 35 yoer alt waar an te hochtsayt. In te elter von 43 yoer waar er fom Menino Diabo iwer ti Farroupilha Rewolutsioon toot kemach kep.

Francisca Lauermann Morschel, witfraa mit 23 yoer un tswaay khiner, hot noch mool kehayrat mit Friedrich Fey un hat noch 8 khiner mit iirem 2º man. Sii hot keleept un is kextorep mit 72 yoer in te Picada 48, in Ivoti.

2.Maria Luísa Matte
Aus Oberstein im Saarland, is aan khom mit sayne man Valentim Kirschner un 6 khiner: Valentim-12 yoer alt; Karl-10; Carolina-7; Luíza-5; Catharina Elisabeth-3 un te kleene Christian-phaar moonate alt.
Ti kexicht fon tee familye is aarich traurich: tii sin aan khom in mërts mit en kroose numer fon familye im yoer 1829 uf em Xif Olbers, woo 874 imikrante keprung hot in tee rees noo em Brasil. Ti meyerxte fon tëne hon Dois Irmãos un São José do Hortêncio pewoont.
Awer tii familye hat net te “Frooe Ën” woo se al soo fol hofnung truf am waate waare: am 30 maay, siptsich taache noo sayne aankhom in Walachei, inere lant fon Dois Irmãos, is te kleene nëne Christian kextorep, un tswaay woche xpeeter, am 12 yuuni, is Carolina-mit 7 yoer kextorep. Wën tii heslich unklik net kenuuch weyer,
am 14 yuuni, tswaay taache truf, is te elste soon Valentim mit12 yoer kextorep un am neekste taach, am 15 yuuni is Karl mit 10 yoer kextorep.
Khan mer sich foer xtele wii kroos ti phayn fon tëne eltre, wën se fier khiner in fërtsen taache ferloer hon? Khan mer soo fiil layte aus hale? Khëne meyer uns frooe op se tepresiif kep waare? Mit was fer koraaj en nay leewe uf paue in en frëmt lant? En nayes hëm uf paue? Meechte se sich peroyt hon wayl se aus Europa kang sin?
Meyer khëne net al tii frooe aych antworte, liiwe heerer, awer te fater hat tii kroos tortur net aus kehal, un am 31 yuuli 1829, 45 taache noo em toot fon sayn fier khiner,is er aach kextorep .
Soo, aleen, muste ti moter un ti tswaay meetcher- mit tray un finef yoer sich in en unpekhant lant, im uer walt, tsurecht fine.
Xeene kruus aus Thee Walt.

*Solange Hamester Johann ist die Leiterin vom Proyëkt Hunsrik in Thee Walt, Santa Maria do Herval, RS, Kommentatorin der Radiosendung AHAI – Die Deutsche Stunde der Gemeinden – Block 04 und Kolumnistin bei www.brasilalemanha.com.br. E-Mail: equipehunsrik@gmail.com 
Audio dieses Kommentars –AHAI bl 04