Kommentar HUNSRIK 1302 | Dr. Hillebrand, Patriark fon te Imikratsioon – von Solange Hamester Johann*

Eyer hot Metitsiin xtuteyert in te Uniwersiteet in Göttingen un hot tayl kenom, in te elter fon 20 yoer – noch als xtutënt, fer ti soltate woo wee kemach kep waare se helfe an te kroos Patalye fon Waterloo, in tii woo Napoleon te kriich ferloer hot, in 1815.

Eyer is mit em tswete kholoniste krupe aan khom in noofëmper 1824, tan 29 yoer alt, mit noch anere 80 inwanerer uf em xif “Germânia” noo São Leopoldo.
Xon in te eyerxte yoore is Hillebrand als vice-inspektor fon te Kholonii São Leopoldo kenënt kep un hot uf te Fazenda Feitoria lojiis prepareyert un ti familye uf kenom un xpeeter yeete xtik lant pextimt fer ale noye imikrante woo aan khom sin hiin setse.

In te tsayt fon te Farroupilha Rewolutsioon, wii ti kholoniste sich ketaylt hon tswixe Farrapos un Imperialiste, is Hillebrand fom aanfang aan fest keplip als representant fom Kayser Raych un hot ti militëëre un ti kholoniste koorteneyert fer ti imperiaale sache. Er hat kroose hilef fon fiile imikrante wii, unich anere, Peter Schneider, Mathias Simon un Mathias Mombach, alte soltaate fon Napoleoonixe Kriiche un noch fon anere armee aus Europa, un aach fiile soltaate woo fom 27° un 28° Yachter Patalyon fom prasiliaanixe militeyer xon fray kep waare, wii Heinrich Morschel, Nicolau Schossler un noch meere, woo im Rio de Janeiro ticht pay un mit te Kayserlich Familye kexaft hon, woo tëne soltaate aarwat un lant meechlich kemach hon fer sayn leewe ferpesere.

Iwer em yoer 1836, wii ti Farrapos ti rechioon fon te kholonie pesetst hon, must Hillebrand São Leopoldo hiner lose mit 400 anere pewooner. Wii ti Rewolutsioon ans ën khom is, in 1845, hot er te Thitel “Coronel” kriit un is Komantant fon te National Garde kenënt kep. Er waar aach tsu Tirektoer fon te Kholonii São Leopoldo kenënt kep un macht relatórios fer ti haupt xtat fon te Prowins iwer ti forterunge, protuktsioon un ales was am paseere waar in te taytxe rechioone.

Xon klaych heyer hot Hillebrand te aan khom fon ale imikrante rejistreyert, was in en importante Tokumënt fom Xtaatliche HistoorixeArkiif transformeyert kep is, te Khoote C333. In te yoore 1848/49 is eyer torich ti kroos Kholonii São Leopoldo kereest un pesuucht praktix yeete familye, woo er ti naame un keports taten fon te inwanerer un im Brasil kepoerne khiner uf kexrip hot, ti profisioon un fon woo se heyer waare in Taytxlant, woo mit ti eyerxt temokrafix foleks tseelung fon te rechioon kemach kep waar. Sayn aarwat is pis hayt als “Hillebrands Liste” pekhant, un te Xtaatliche Historixe Arkiif halt tas als Khoote C332. Tii tswaay Tokumënte sin hayt kans importante forxungs kwele fer historiker, jenealojiste un anere forxer.

*Solange Hamester Johann ist die Leiterin vom Proyëkt Hunsrik in Thee Walt, Santa Maria do Herval, RS, Kommentatorin der Radiosendung AHAI – Die Deutsche Stunde der Gemeinden – Block 04 und Kolumnistin bei www.brasilalemanha.com.br. E-Mail: equipehunsrik@gmail.com 
Audio dieses Kommentars –AHAI bl 04