Yuuli – Inwanerungs Moonat – I

Solange Hamester Johann*

Fom nort Taytxlant pis Siit Brasil – Xiksal fon te Familye Hamester
August Joachim Friedrich Hamester, pauer in Rankendorf, hat kehayrat mit Luíza
Kaben, fon en pomerix familye, in te Luteranix Khërich St. Nikolaus fon Dassow –
Mecklenburg vor Pommern, 20 km oost fon Lübeck un ticht an Hamburg Xif Haafen.
Ti xwiirich situatsioon in Europa macht Joachim Hamester mee acht kewe uf ti
naychkheete woo iwer meer am khome waare, woo saate tas soo fiile froynte un
pekhante xon kuut traan waare, tii woo sich iwer traysich yoore in Siit Brasil xon niter
kelos hate un ferwante un nachparxlayt am ruufe waare fer aach hier riwer khome. Mit
fier khiner, waar te theema “auswanerung” konstant in momënte fon iwerleyeung un
kexpreeche iwer te futur, tehëm un mit te froynte.
Dr. Blumenau un Senator Schroeder, pekhante un influënte politiker in Hamburg,
woo tas lant khaaf hon fom “dote” fon unser Prinsesin Francisca – xwester fon D.Pedro
II un ferhayrat mit Prins fon Joinville – soon fom Kheenich fon Frankraych, hon sich
perseenlich kekhimert um ti kholonye tsiye un te ferkhaaf fon tëne xtiker lant in Santa
Catarina.
Uf kemuut torich ti proyekte fon tëne pekhante kexefts mëner un weche te
xwiirichkheete fer ti familiye se erhale, hon se xliislich sich foer kehool in te tswet
heleft fom yoer 1855, sayn haymat, sayn familye un pekhante tsurik lose.
Sin uf xif kextii mit anere mitkliiter fon te pekhante un ferwante familye
Schwarzrock un Will am 29.oktoower1855, im Hamburg Xif Haafe, am Nort See.
Noo en lang iwerfaart fom meer fon mee wii sechtsich taache, sin se aan khom tirekt
am xif haafe fon São Francisco do Sul, in Santa Catarina. Sin aus kextii am 31.
teetsëmper1855, tëm noo ti pasajeer liste fom xif Santos Packet, mit 108 pasajeere.
Een khint waar kepoer kep un 2 persoone sin kextorep iwer ti rees.
Ti Familye Hamester, mit 6 persoone, hot sayn xtik lant fon Dr. Hermann Blumenau
khaaf un hot aankefang mit em walt um haue, sayn haysye paue un ti aan plansung fon
te eyerxte naarungs mitel. Soo, waare se pioneer fon Blumenau/SC, soo wii te
monumënt uf te sentral plats fon tee xtat tsaycht.
In tëm tiife un unpekhante wald waare, toch, fiil kefoer. Wilte un kiftiche tiire un
untsaaliche insëkte. Awer tas xlimste, tas unferhofte, tas unklik hot an ti tier fon tee
familye keklopt, wan xreckliches tinger paseyert sin, woo sayn kexichte ferënert hon.
En taach waar te fater August Joachim an te aarwat uf sayn plantaaj iwerfal kep fon

en intiaaner krupe fom Xokleng folek, un pay tëm unfal krislich toot kemach kep.

Ti familye hot ti aarwat als paure wayter kemach toch noo tëm xweere ferluste.
Awer, wii wën tee unklik net kenuch kewees weyer, is noch en kroos eelent pasiert:
Pay em walt um haue fer naye plantaaje uf mache uf sayn lant, is en paam, in en
petauerliche unfal uf ti moter Luíza kefal, woo im selwiche momënt too kextorep is,
was ti priiter kans untsufriite kelos hot mit tëm lant woo imer noch soo kefeyerlich
waar, wayl ti kholonye kraat uf kemach am kewe waare.
Tesweche, hon ti kexwister pextimt noo anere kholonie se suuche, un sin in 1876
noo em Xtaat Rio Grande do Sul khom un hon sich niter kelos in Picada São Jacó –
Estrela, woo xon mee kewakst waar un am maystens pewohnt waar fon westfeelixe
inwanerer aus Nort Taytxlant, un woo pis hayt sayn kultur un sayn xprooch uf heepe.
Xeene Kruus aus Thee Walt.

*Solange Hamester Johann ist die Leiterin vom Proyëkt Hunsrik in Thee Walt, Santa Maria do Herval, RS, Kommentatorin der Radiosendung AHAI – Die Deutsche Stunde der Gemeinden – Block 04 und Kolumnistin bei www.brasilalemanha.com.br. E-Mail: equipehunsrik@gmail.com 
Audio dieses Kommentars –AHAI bl 04